De fleste får en liten støkk når skatteoppgjøret viser restskatt i stedet for penger til gode, og for noen blir beløpet så stort at det ikke er enkelt å betale alt på en gang. Restskatt er imidlertid ikke noe å gå helt i kjelleren for, fordi det er ofte flere måter å løse opp i floken, og jo raskere du tar tak i problemet, jo bedre er det.
Her går vi gjennom hva restskatt egentlig er, hvor mye rentene utgjør i 2026, når regningen forfaller, og hva du kan gjøre hvis du ikke klarer å betale hele beløpet innen fristen.
Hva er restskatt?
Restskatt er skatt du skylder fordi det ble trukket for lite gjennom fjoråret, og som du må betale inn i etterkant når skatteoppgjøret er klart. Beløpet dukker opp i skatteoppgjøret ditt, og det er rett og slett forskjellen mellom det du faktisk skulle ha betalt i skatt, og det som allerede er trukket fra lønn, pensjon eller ytelser.
Du støter kanskje også på ordene baksmell og skattesmell, men det er bare mer folkelige uttrykk for det samme. Alle tre beskriver den samme situasjonen, nemlig at fjorårets skatt ikke ble fullt ut dekket, og at resten nå kommer som et krav fra Skatteetaten.
Restskatt oppstår som regel fordi skattekortet anslo for lav skatt, for eksempel når inntekten steg i løpet av året, når du hadde flere arbeidsgivere som hver trakk for lite, eller når du hadde en gevinst på salg av aksjer eller bolig som det ikke ble trukket skatt av underveis. Også fradrag som falt bort, som lavere renteutgifter enn ventet, kan gjøre at det til slutt manglet penger i oppgjøret.
For mange er restskatt en engangshendelse som lar seg betale uten større problemer, mens den for andre kommer på toppen av en økonomi som allerede er stram. Nettopp i det siste tilfellet hjelper det å kjenne til hvilke frister, renter og løsninger som gjelder, slik at et håndterbart krav ikke får vokse seg til et større gjeldsproblem.
Renter på restskatt: rentetillegg og forsinkelsesrente
På restskatt for inntektsåret 2025 legges det et rentetillegg på 3,12 prosent, og betaler du ikke innen forfall, kommer det i tillegg en forsinkelsesrente på 12,25 prosent i året. Disse to fungerer helt ulikt, og det lønner seg å vite hva som er hva.
Rentetillegget på 3,12 prosent beregnes fra 1. juli i inntektsåret og fram til restskatten forfaller, og det slår inn med mindre du betalte et såkalt tilleggsforskuddTilleggsforskudd er en frivillig innbetaling av skatt du gjør før skatteoppgjøret, for å dekke opp det du ser at du kommer til å skylde. Betaler du dette innen fristen, slipper du rentetillegget på restskatten. i tide. Dette tillegget følger ikke Norges Banks styringsrente, men beregnes ut fra en lav normrente, og for de fleste blir det derfor et nokså beskjedent beløp.
Forsinkelsesrenten er en helt annen historie. Den løper først når du har latt være å betale innen forfall, den er på hele 12,25 prosent i året for andre halvår 2026, og den fortsetter å vokse så lenge kravet står ubetalt. Nettopp derfor er det så mye å spare på å betale i tide, eller å gjøre en avtale før forsinkelsesrenten får bygd seg opp.
Se hva restskatten koster deg i renter
Dra i knappene og se hvor mye rentetillegg og forsinkelsesrente restskatten din kan koste hvis den blir stående ubetalt.
Et forenklet estimat. Rentetillegget kommer uansett, mens forsinkelsesrenten bare påløper hvis du betaler etter forfall.
Frister for restskatt i 2026
Får du skatteoppgjøret i juni eller tidligere, forfaller første termin av restskatten 20. august 2026 og andre termin 24. september 2026. Er restskatten under 1 000 kroner, slår de to seg sammen til ett beløp, mens større beløp deles automatisk i to like store terminer.
Kommer skatteoppgjøret senere på året, forskyves fristene tilsvarende, slik at første termin forfaller omtrent tre uker etter oppgjørsdatoen og andre termin rundt åtte uker etter. De nøyaktige datoene står alltid på fakturaen og i skatteoppgjøret ditt, så disse bør du sjekke med en gang oppgjøret er klart.
Vil du slippe rentetillegget helt, er det én frist som betyr mer enn de andre, nemlig fristen for tilleggsforskudd. Den er 31. mai i året etter inntektsåret, og siden 31. mai 2026 faller på en søndag, holder det å betale innen mandag 1. juni. Betaler du et tilleggsforskudd innen da, beregnes det ikke rentetillegg på restskatten din.
Forenklet eksempel. Rentetillegget på 936 kroner kommer uansett, mens forsinkelsesrenten på 1 838 kroner bare påløper fordi kravet i dette eksempelet står ubetalt i seks måneder etter forfall.
Slik betaler du restskatten
Restskatten betaler du med KID-nummer og kontonummer som står i skatteoppgjøret og på fakturaen fra Skatteetaten. Du kan betale hele beløpet på en gang, eller la det gå som de to terminene beløpet er delt opp i, så lenge hver termin er betalt innen sin forfallsdato.
Vil du betale før fristen for å slippe rentetillegget, bruker du funksjonen for tilleggsforskudd hos Skatteetaten, der du lager et eget KID-nummer for innbetalingen. En samlet oversikt over beløp, frister og betalingsinformasjon finner du når du logger inn på Skatteetatens sider om skatteoppgjøret.
Kan du dele opp restskatten?
Er restskatten over 1 000 kroner, blir den automatisk delt i to like store terminer, og du trenger ikke gjøre noe selv for å få denne todelingen. Første og andre termin forfaller med noen ukers mellomrom, slik at beløpet blir litt lettere å håndtere enn om alt skulle betales samtidig.
Trenger du å fordele restskatten på flere eller mindre avdrag enn de to terminene, kan du ikke ordne det på egen hånd, men du kan søke Skatteetaten om en betalingsavtale. Da avtaler dere en nedbetaling som passer bedre til økonomien din, mot at du holder deg til planen som blir satt opp.
Hva gjør du hvis du ikke kan betale restskatten?
Klarer du ikke å betale restskatten innen fristen, er det viktigste å ta kontakt tidlig og velge en av flere løsninger, i stedet for å la kravet bli liggende. Under finner du mulighetene du har, satt opp etter hva som pleier å hjelpe flest.
Selv om du ikke klarer hele beløpet, lønner det seg å betale så mye du kan innen forfall. Da beregnes forsinkelsesrenten bare av den delen som fortsatt står igjen, og det gjør at kravet vokser saktere.
Klarer du ikke å betale som normalt, kan du søke Skatteetaten om å nedbetale restskatten i avdrag. En slik avtale kan gis for krav under 100 000 kroner, med nedbetaling innen tolv måneder.
Trenger du bare litt mer tid, kan du søke om utsettelse i inntil fire måneder fra forfall for enkeltkrav under 100 000 kroner. Rentene løper videre, men du unngår at saken går til tvangsinnkreving mens du ordner opp.
Har du dyr forbruksgjeld ved siden av restskatten, kan du samle alt i ett nytt lån som betaler ut kravet hos Skatteetaten. Da slipper du forsinkelsesrenten, og du sitter igjen med én fast nedbetaling som ofte har lavere rente enn kredittkort og smålån.
Les om å refinansiere restskattenEr restskatten bare én av flere gjeldsposter som til sammen er blitt umulige å håndtere, kan en gjeldsordning gjennom namsmannen være veien videre. Det er en større og mer omfattende ordning, men for noen er den den beste løsningen.
Er du usikker på hva som lønner seg, kan en uforpliktende gjennomgang av økonomien vise deg hvilke muligheter som faktisk passer i din situasjon. Det koster ingenting, og du bestemmer selv om du vil gå videre.
«Det jeg ser aller oftest, er at folk venter for lenge med restskatten. Tar du kontakt før forsinkelsesrenten og innkrevingen setter inn, har vi nesten alltid flere muligheter å spille på.»
Senior rådgiverBetalingsavtale med Skatteetaten
Klarer du ikke å betale restskatten som normalt, kan du søke Skatteetaten om en betalingsavtale, enten som avdrag over tid eller som en kort utsettelse. En avdragsordning kan gis for krav under 100 000 kroner, med nedbetaling innen tolv måneder og et avdrag på minst 500 kroner i måneden.
Velger du utsettelse i stedet, kan et enkeltkrav under 100 000 kroner utsettes i inntil fire måneder fra forfall. Uansett hvilken løsning du søker om, er vilkårene strenge, og du må forklare hvorfor du ikke kan betale, samtidig som du legger fram en oversikt over inntektene og utgiftene i husholdningen.
To ting er greit å vite på forhånd. Rentene fortsetter å løpe mens du nedbetaler etter avtalen, og selve innkrevingen stopper ikke automatisk mens søknaden din blir behandlet. Du kan lese vilkårene og søke direkte hos Skatteetaten om betalingsproblemer.
Betalingsavtale i korte trekk
Hva skjer hvis du ikke betaler restskatten?
Betaler du ikke restskatten, og heller ikke gjør en avtale, begynner det å løpe forsinkelsesrente, og Skatteetaten går etter hvert videre til tvangsinnkreving. Prosessen skjer i faste trinn, og på flere av dem har du fortsatt mulighet til å ordne opp før det går for langt.
Forfall og forsinkelsesrente
Når fristen på fakturaen passerer uten at beløpet er betalt, begynner forsinkelsesrenten på 12,25 prosent å løpe på det du fortsatt skylder.
Purring og varsel
Skatteetaten sender purring og et varsel om at kravet vil bli tvangsinnkrevd dersom du ikke betaler eller inngår en avtale innen en ny frist.
Motregning i penger du får tilbake
Har du senere skatt til gode, kan Skatteetaten trekke det ubetalte kravet fra dette beløpet før eventuelle penger utbetales til deg.
Utleggstrekk i lønn
Skatteetaten kan bestemme at en del av lønnen eller ytelsene dine trekkes direkte hver måned til kravet er dekket. Trekket beregnes ut fra hva du trenger til livsopphold.
Utlegg i eiendeler
De kan også ta sikkerhet i eiendeler du eier, for eksempel bil eller bolig, gjennom en utleggsforretning. Dette registreres og kan påvirke muligheten din til å få lån.
Tvangssalg eller konkurs
I de mest alvorlige tilfellene kan sikkerheten føre til tvangssalg av det du eier, og for næringsdrivende kan det til slutt ende med en begjæring om konkurs.
Hvem krever inn restskatt, og hva er utleggstrekk?
Restskatt kreves inn av Skatteetaten selv, ikke av et vanlig inkassobyrå, og Skatteetaten har en sterkere rolle enn de fleste andre som krever inn penger. De er det som kalles særnamsmann, og det betyr at de kan sette i gang tvangsinnkreving på egen hånd uten å måtte gå veien om den ordinære namsmannen eller domstolen først.
I praksis betyr det at Skatteetaten selv kan nedlegge utleggstrekkUtleggstrekk betyr at en fast del av lønnen eller trygden din trekkes direkte hver måned og går til å dekke kravet, før pengene når kontoen din. i lønnen din, eller ta utlegg, altså sikkerhet, i eiendelene dine. Et slikt trekk beregnes ut fra hva du trenger til livsopphold, slik at du skal sitte igjen med nok til det mest nødvendige.
Fordi Skatteetaten kan handle så raskt og på egen hånd, er det ekstra viktig å ta kontakt før det går så langt. Så lenge du er i dialog og forsøker å finne en løsning, er det mye enklere å unngå trekk i lønn og utlegg i det du eier.
«Mange blir overrasket over at Skatteetaten kan trekke deg i lønn på egen hånd. Det gjør at et skattekrav bør tas på alvor tidlig, for da er en avtale nesten alltid innen rekkevidde.»
Senior rådgiverKan du refinansiere restskatten?
Restskatt kan ofte betales ut ved at du samler den sammen med annen gjeld i ett nytt lån, slik at kravet hos Skatteetaten gjøres opp og du slipper videre forsinkelsesrente og innkreving. Dette er særlig aktuelt hvis restskatten kommer på toppen av dyre forbrukslån eller kredittkort.
Poenget med å samle er at du bytter ut flere krav med høy rente med ett lån som ofte har lavere rente og en fast nedbetalingsplan. Har du sikkerhet i bolig, kan renten bli vesentlig lavere enn på et forbrukslån, og de månedlige utgiftene blir lettere å leve med.
Mange tror at en betalingsanmerkning stenger alle dører, men flere banker som er spesialisert på slike saker, ser på hele økonomien og ikke bare på anmerkningen. En uforpliktende gjennomgang koster ingenting, og den viser fort om det å samle gjelden er en god idé i akkurat din situasjon. En uavhengig veiviser ut av gjeldsproblemer kan hjelpe deg å finne ut hvilke muligheter som passer.
Fører restskatt til betalingsanmerkning?
Restskatten i seg selv gir deg ikke en betalingsanmerkning så lenge du betaler eller inngår en avtale om nedbetaling. Det er først hvis kravet blir stående ubetalt og går helt til tvangsinnkreving at det kan få følger for kredittverdigheten din.
Tar Skatteetaten utlegg i lønnen eller eiendelene dine, blir dette registrert, og et slikt utlegg fungerer i praksis som en betalingsanmerkning. Da kan det bli vanskeligere å få lån, bytte mobilabonnement eller inngå andre avtaler en periode framover, helt til kravet er gjort opp.
Nettopp derfor lønner det seg å ordne opp mens restskatten fortsatt bare er et krav fra Skatteetaten, og ikke har rukket å bli et utlegg. Ordner du opp tidlig, unngår du både forsinkelsesrenten og en anmerkning som ellers kan henge ved deg lenge.
Slik unngår du restskatt neste år
Den sikreste måten å unngå restskatt på er å sørge for at skattekortet ditt stemmer med den faktiske inntekten din gjennom året. Bytter du jobb, får høyere lønn, eller får en inntekt eller gevinst du ikke hadde før, bør du oppdatere skattekortet, slik at trekket følger virkeligheten.
Ser du allerede nå at du kommer til å skylde skatt, kan du betale et tilleggsforskudd innen fristen 31. mai året etter, og på den måten slippe rentetillegget helt. Det er også lurt å sjekke at fradragene i skattemeldingen faktisk gjelder for deg, for fradrag som er ført opp automatisk uten at du har krav på dem, kan gi en overraskelse i oppgjøret.
Har restskatten allerede blitt en del av en større gjeld, trenger du ikke finne ut av alt på egen hånd. Nøytral informasjon om beløp, frister og renter finner du hos Skatteetaten, reglene står i skattebetalingsloven hos Lovdata, og gratis økonomisk rådgivning får du hos NAV i kommunen der du bor.
